Hamarløpet har den spede opprinnelse som en del av den tradisjonsrike Hamarpakka, noe mer av et paraplyarrangement og begrep. Hamarpakka oppsto da Espen Almlid under studietiden sin på Handelshøyskolen BI i Sandvika hver sommer tok med seg studiekamerater fra mer sentrale strøk opp til flatbygdene i Innlandet for varierte fysisike og ikke-fysiske aktiviteter. Etterhvert inkluderte denne en 6,2 km løperunde, som også var egnet for å samle et noe bredere publikum.
I ettertid har dette utviklet seg til "Nye Hamarløpet" på 10 km som nå arrangeres av "Foreningen Hamarløpet", og som ønsker alle i og utenfor Hamar velkommen til en hjertelig mosjonsdyst i Hamars indrefilèt. Denne utgaven hadde sin premiere i 2013 og har vokst fra drøyt 100 deltagere til over 500 i 2019.
Hamarløpets formålsparagraf er nå sentrum for arrangementet: Folkehelse og løpeglede for alle, langs Hamars herligheter!
Hamarløpet var et 6,2 kilometer langt terreng- og skogsløp som hadde som hovedformål å fremvise det beste av hva innlandsbyen Hamar har å by på - i tillegg til å få folk i form. Løpet startet dermed med en runde gjennom Furuberget, Hamars sentralt beliggende furuskog, med påfølgende nedstigning til Mjøsa, for deretter å slange seg langs innsjøen i retning Domkirkeodden.
Løperne kom aldri gjennom selve Domkirkeodden, men kunne betrakte de storslotte ruinene fra Domkirka - som svenskene tente på i 1567 under Sjuårskrigen - mens de mer eller mindre helhjertet forsøkte å måle fart, hjertefrekvens og forbrukte kalorier på de myke stiene langs vannet.
Ved passering Jernbanemuseet vendte løypa tilbake i retning hematt, og derfra til mål var det jevn stigning hele veien. Løypa avsluttet med den sagnomsuste Presterudbakken, en 500-600 meter laaang motbakke - som nok føltes enda lenger - på vei opp mot målområdet. Midt i bakken fant man alltid utplasserte fotografer, filmteam og andre skuelystne som foreviger mildt sagt minneverdige øyeblikk.