Historie

Hamarløpet

Hamarløpets

sammarbeidspartnere

....langs byens herligheter....

Hamarløpet var i utgangspunktet en del av den tradisjonsrike Hamarpakka, noe mer av et paraplyarrangement og begrep, som igjen bygger på den årlige oktoberbegivenheten Trondheimspakka som Espen Almlid og Kristian Bartnes årlig gjennomførte i forbindelse med Uka i Trondheim i begynnelsen av sine tjueår.

 

Hamarpakka oppsto dermed da Espen Almlid under studietiden sin på Handelshøyskolen BI i Sandvika hver sommer tok med seg studiekamerater fra mer sentrale strøk opp til flatbygdene i Innlandet for en totalpakke bestående av hjemmelagd tradisjonsrik Hedmarkskost, dobbel pub-til-pub-runde i Hamars mangslungne bargater, restitusjonsvandring på Domkirkeodden og avslutningsvis - selvsagt - søndagskamp og storspill i Ham-Kams lekestue på Briskeby.

 

Etter gjentatte år med denne suksessoppskriften, men bortfall av storspill på Briskeby, og ikke minst en etterhvert tyngende alder, følte imidlertid Espen at det burde legges inn også et mer helsebringende element i forbindelse med den årlige Hamarpakka. Det var da han målte opp runden på 6,2 kilometer. Dette gjorde arrangementet langt mer spiselig også for kameratgjengen til Andreas Almlid, Espens bror, og andre Hamarkamerater, som dermed alle tente på idéen og igjen kjente løpsgnisten tennes.

 

I ettertid har dette utviklet seg til nye Hamarløpet på 10 km som nå arrangeres av foreningen Hamarløpet, og som ønsker alle i og utenfor Hamar velkommen til en hjertelig mosjonsdyst i Hamars indrefilèt.

UANSETT HVOR SAKTE DU LØPER SÅ KNUSER DU ALLE SOM LIGGER PÅ SOFAEN.

Gammel løype (2003-2009)

 

Hamarløpet var et 6,2 kilometer langt terreng- og skogsløp som hadde som hovedformål å fremvise det beste av hva innlandsbyen Hamar har å by på - i tillegg til å få folk i form. Løpet startet dermed med en runde gjennom Furuberget, Hamars sentralt beliggende furuskog, med påfølgende nedstigning til Mjøsa, for deretter å slange seg langs innsjøen i retning Domkirkeodden.

 

Løperne kom aldri gjennom selve Domkirkeodden, men kunne betrakte de storslotte ruinene fra Domkirka - som svenskene tente på i 1567 under Sjuårskrigen - mens de mer eller mindre helhjertet forsøkte å måle fart, hjertefrekvens og forbrukte kalorier på de myke stiene langs vannet.

 

Ved passering Jernbanemuseet vendte løypa tilbake i retning hematt, og derfra til mål var det jevn stigning hele veien. Løypa avsluttet med den sagnomsuste Presterudbakken, en 500-600 meter laaang motbakke - som nok føltes enda lenger - på vei opp mot målområdet. Midt i bakken fant man alltid utplasserte fotografer, filmteam og andre skuelystne som foreviger mildt sagt minneverdige øyeblikk.